Poesi


                                                                                                            "  Ubrukelig lås; pynt på veggen. "



A.

 


SPEIL...GARDIN...HISTORIE 

 

I.

Et sprukket speil

åttehundrede og seksti siders dagbok

utallig klokkeslett

seksti sider savn

et ukjent blad sporløst borte...vi vil se!

kun røyk igjen

talglyset blåses ut

kanskje å bli Konge av ensomheten?

øyne har gardin... vi har forstått!

ondskapen vil ikke fjerne den

den vaklevorene ser gjennom

mens filosofene prøver å fjerne

du har sett deg i speilet... vi har forstått!

du er opptatt av forskjellige ting hver dag. i ansiktet?

speilet viser forskjellig

vanskelig å finne plass

vi vil se verden i speilet

for å finne virkeligheten

vi skal til historien.


   

 

II

Gammel mynt

gjelder ikke lenger

regn som før

sletter stripene, sporene

historie som gammel mynt

skal bestå

skal sønderrives, åpnes

og forståes

 



III.

penger

har gjort oss til slaver

penger blir syke, penger lever videre

penger... to stykker

det verdiløse stjeler tid

tid fra sekund, sekund fra dag

minutt fra årstid, dag fra år...

menneske

to stykker

menneske... fortid og framtid

dag og natt menneske

dagen går mot framtiden

natten søker fortiden.


 

 

 

 

     IV.

    På gravsteinen; en gammel skrift

    kan en slik skrift bli gammel?

    ..............................

    det kan bli forlatt

    forlatt grav

    påpasses av fugler

    så vokser det gress-

 

    røtter, ferske skudd

    sammen med dyd

    forandres bilder

    evolusjoner, forventninger

    begjær

 

    kan et hvitskrevet dikt bli gammelt?

    ..............................

    sjelen?

    de voksnes bekymring

    å bli fort gammel

    men

    ikke kalenderblader

    kun vinterens budbringer.

 

 

 

 

   V .

I dimensjonene, over tankenes grenser

betydningen av skjønnheten forsvinner

 

           halvkvalt pust som kommer fra dypet

           ligner ikke på bjeffing

 

det er vanskelig å få kraftige stemmer til å tie

selv om klokkene stopper...

 

     det var åpenbart at

     rottene ville ta knekken på båten

 

blod er urolig

har strevet da den nådde slutten –

som alle de andre

også den

forsvant I det kalde mørke med sitt mysterium

 

  morderen klarte ikke å rømme fra sitt første offer

  han har grått ved tanken på

                           om han kan bli tilgitt?

 

 

  men offeret

  føler seg overlegen

  etter denne samvittighetsdemonstrasjonen

  rottene?



Cem Gunes