C.
DET VAR VINTER
IS PRINSESSEN
Da hun gikk av sleden som ble trukket av friske polarhunder
var hun sikker på hva hennes bestemte skritt skulle lede til
det lange håret var formet av frost og vind
de skinnende øynene hadde fast blikk;
lignet isen som dekker tangen
de lange og rette benene hennes var elegante som istapper
hadde hun en av de bitene fra ondskapens speil i hjerte ?
eller hadde hun det ikke?
hvem vet hva hun har lært av fortiden
men, at hun var på leting på en måte?
det skulte framferden
hun joiket med sterk stemme som klang fra isbreen
da hun forsvant i frostrøyken....
SØKENDE ØYNE
Det var vinter
øynene var på utkikk etter et skarpt og barskt blikk i lyset
fra himmelen
fra topp til tå, fra luft til blad, fra vatn til jord
alt var frosset mens;
en tapt “varm nærhet” var ettersøkt gjennom tidene
i den snøhvite, lille verden
fortsatte et liv gjennom vintrene
bak den lyse skogen i de bratte liene, ved skigardene
mens varmen fra bjørkeveden,
ungene og maten blandet seg i hverandre
utfordringene som frosten forårsaket stilnet
minnene ble gjenopplevd i mørke
som ikke kunne bli opplyst av talglyset
eller i det stålhvite lyset på det store blanke vatnet
gjenopplevelsen av de korte somrene
de friske, levende og klare dagene i tiden
setrene som har sett sol i flere dager
eller etterjaktgleden
morgentimene som begynte med nye forhåpninger
dagene, de mørke-grå dagene med hver eneste vanskelighet glemt...
de dagene da nye liv ble opptjent
har tårene falt på støvlene
på navnet og gleden til de som er født og tapt...
sangene som utfordret frosset jord, vatn og blad
ljomet ved solnedgangen eller;
når et nytt liv var i ferd med å komme...
varm nærhet og de øynene som er skarpe og barske
fortsatte å bli søkt etter gjennom tidene.....
GERDA
Gerda passerte forbi herfra hver årstid
da dagene begynte å bli mørkere
lengtet hun etter noe
Gerda er blitt voksen
Gerda er blitt kvinne
selv om fargene er noe slitt
fortsatte hun å henfalle i de samme
tankene
novellene
mens hun passerte de samme skigardene.
TRONDHEIM TUSEN ÅR
Kirkeklokkene som klang i spent forventning om sommeren
de slitne småbåtene som lå fortøyd på Nidelva
Trondhjæmsjentene i miniskjørt som gikk på solfylte Nordre
lørdagkveldens beruselse
pilsen som ble drukket i sommervarme
påskegjestenes glade skrik som forstyrret Bymarkas stillhet
folkesangene som gav gjenklang i vinden
måten Fosenferja skummet de mørke bølgene i fjorden
glitterpyntede Olav Trygvassons juleglede
raske pust som blandet seg med smell av fiskeesker
en forlatt fars beske hjerte
sa ikke de glade ungene i denne byen særlig mye
men alt dette sa de glemte eldre veldig mye.
ALKISER
Sommeren på graset
Høsten ved vinduene
Vinteren i mottakene
Der lå alkisene !
Ved de kommunale bygningene
Foran travbanene
I de halvfylte bingosalongene
Der bablet alkisene !
I havnekafeene
På kirkegårdene
I de halvmørke barhjørnene
Der drakk alkisene !
Bak dassen på jernbanen
Under bjørketreet
Inne i de triste fengselscellene
Der “ røykte ” alkisene !
Via kinoene
Langs de islagte veiene
På de strødde stiene
Der sjanglet alkisene !
TRONDHEIM VÅKNER
Solen furter mot oss
det er nødvendig å ta ned gardinene over byen vår
skal vi forandre denne byen
skal vi åpne helt?
de halv glødende vinduene er festet med kjetting på utsida
skal vi utvide vinklene?
skal vi sørge for at dører kan åpnes mot to retninger?
hvis noen skal gjøre det
det er Marvin
han kan
vil ikke la mantraene bestemme
jo !
der er`n!
på vei... kommer...
Trondheim våkner.
PÅ MØTE
Send innbydelse til
hvert eneste hjørne av riket vårt
fra Finnmark til Herjedalen
Agder og Trøndelag
kongen og dronningen?
“ samle alle de dyktige skribentene ”
observer, handle og skriv.
så hurtig som mulig
få lua og hanskene på plass
fjesene, blikkene, vurderende og modige:
Natur, blomst, høst, bie, gren...
Vår, gress, følelse, drøm....
Kjærlighet, forelskelse,....
Bølger, isfjell, månen, stjerner..
Bekk, snø, bjørn, hund...
Skog, papir, li, åker...
Betydning... tale... lov... tradisjon... regel... dommer..
“ ordne sledene deres! ”
“ rette spor i snøen! ”
“ DU ! BLI HER ”
FOLKETONER
Fra kulde
til varme dampen av en kaffe som blir drukket i en fjellstue
skråningene fulle av bær og smakfulle lefser spist på sætra
elver som frøs mens de fløt i full styrke
de båtene som vakler i motstandsfull sjø
matpakkenes smak som blir spist i måkenes følge med bølger
hagenes berusende skjønnhet som er fullt med sommerblomster
disse tonene tar oss med til bygda
Buen; Hardingfjell roper
Osa med Vestlandet
i mørke skogen bak fjellhotellet
vi blir nervøse for jegerne
mens vi hutrer i fuktigheten nær vannet
skremt i de dype fjordene
tankefull i et bedehus
oppglødd med vinden som uler på kaia
i fjellveiens ensomhet
stillheten til en glemt gravlund
kanskje med de tapte
blir vi henført til tankene om en barndoms kjærlighet
med disse folketoner..
BRU OG TUNNEL
En mors hiksting ga gjenklang i tunnelens fuktig mørke
tunnelen som kommer like etter den isbelagte og fullbelyste bru
bru; presset mellom to ukjente
der; kropper legger seg på sommerblomstene
hjertene banker med full styrke
skjelvinger, gysinger, skrik blir hørt
i tunnellen
finnes de som havnet i dødens stillhet mens livet fortsatte
kvelende, skremmende og uønsket verden
der borte; i verkene til de som opplever det.
HEMMELIG HAGE
Hvert eneste bed er et paradis i den hemmelige hagen
hagen til de som gikk tapt på stiene
i et sted langt borte fra tunnelen i tomrommet
ansiktene leses på veggene vi passerer
i drømmene til den begrensede evighet
de ensomme sjelene har søkt tilflukt
og ble reddet
en vinterkveld i den hemmelige hagen...
Cem Gunes